M/T Rødskjæl - M/S EPO - Rødskjæl

Gå til innhold

Hovedmeny:

M/T Rødskjæl - M/S EPO

Båten

NÅ – 2010
I begynnelsen av 2010 fikk Rolf Lothe og Stein Cato opplysninger om at Epo tildligere Rødskjæl skulle hugges. De dro oppover til Dåfjorden i Troms hvor den lå i opplag for å se om den kunne berges. Der fant de flere båter og de ble raskt enige om at Stein Cato skulle forsøke å få Vågsfjell nedover til Trøndelag. Rolf skulle ta seg av Epo. Rolf kjøpet EPO og reiste der i fra. Han startet arbeidet med å få organisert slep. Det dro ut  i tid og Rolf fikk telefon fra en advokat i Tromsø som informerte om  siste frist for å få fjernet EPO. Till alt hell var slepebåten Chanko i området og han hadde ikke noe oppdrag for turen sørover. De kunne derfor ta dette oppdraget på kort varsel. Etter tre dager med snømåking kunne slepet starte og det gikk forbløffende bra båtens tilstand tatt i betraktning.

Det var ordnet med kaiplass ved Frengen når de kom fram. Båtlaget Rødskjæl så dagens lys og arbeidet rundt EPO gikk over i en ny fase. Nå handlet det om å få en oversikt over tilstanden til båten for å sikre seg at den ville holde seg flytende. Det ble satt i gang en omfattende ryddeaksjon om bord. Det var mye gamle sildrester om bord og i følge de som var med på denne jobben lukta det langt fra godt.

I slutten av 2011 var det så klart for dokksetting ved "Mekken". Her skulle også fagfolk fra Bredalsholmen se på båten for å lage en tilstandsrapport. På tur dit var sjøen fløende og de fikk kraftig motstrøm og en periode kom de ikke av flekken – så grodd var båten. Perioden i dokka var ikke uten dramatikk. Når man måtte fylle dokka for å få inn en annen båt oppdaget man at en plate under maskin hadde sprukket når den hadde lagt seg på putene. Det bra selv om vi måtte vente til dokka var fylt og tømt igjen. Det var spennende timer, men vi stod klare med lensepumper, men vi berget uten disse.Under oppholdet i dokka på "Mekken" ble EPO vasket, sandblåst, grunna og malt. I tillegg ble lagt på en del doblinger.

Etter dette er dekket sandblåst
Vi har nå startet med å gjøre båten sjødyktig og målet er at den kan gå for egen maskin til oppussing sensommeren 2014.

2009 – 2000
Denne perioden kan vel best beskrives med at "nå går det bare nedover". Båten ble abadonert i 2000 og i neste eier som kjøpet den i 2001 ble slått konkurs i 2004. Den siste eieren i dette tiåret har etter det vi vet stort sett hatt båten liggende i opplag og dette ble slettet fra foretaksregisteret i april 2010. Situasjonen kan godt beskrives med følgende artikkel i Nordlys
http://www.nordlys.no/nyheter/article4256023.ece
Det er lett å være fordømmende overfor de som utsetter miljøet for slik risiko, men var det ikke for de så ville EPO vært spiker for lenge siden – så kanskje er de helter med tanke på det å ta vare på historien?

1999 -1990
Her holder vi på å få inn opplysninger om hvordan EPO ble brukt.

1989 – 1970
Rødskjæl hadde nå skiftet navn til EPO og var eid av Birger Aspens Rederi i Trondheim.
Til å begynne med gikk den i transport med villfanget levende fisk. Etter hvert ble den satt over i transport av smolt. Den har også drevet med smolt transport på Island.
På slutten gikk den med fiskeavfall ettersom den ikke hadde holdt tritt med utviklingen i brønnbåtmarkedet.

1969 – 1960
Fra 1960 og fram til avløsningen var den i hovedsak stasjonert i Svolvær, men har hatt kortere perioder hvor den har vært andre steder. Den har bl.a vært i Trondheim hvor den har transportert drivstoff mellom Trolla og Trondheim Lufthavn Værnes

Nå skiftet MT Rødskjæl navn først til Rødskjæl I og senere til EPO. Årsaken til dette var at Shell hadde kontrahert og fikk levert en ny tankbåt i 1967?

Når Birger Aspens rederi tok over den var det for å sette den inn i transport av sild. Dessverre forsvant silda og EPO som den nå het ble bygd om til brønnbåt ved Kvernhusvik Skipsverft as på Hitra. Etter dette startet den med transport av levendefisk og ble et kjent innslag i Trondheim havn hvor den leverte mange laster til levendefisk mottaket.

1959 – 1950
I hele denne perioden hadde den Svolvær som base, men var i perioder andre distrikt. I 1958/9 var den gjennom en vesentlig opprustning.
Den fikk ny hovedmotor en GM v12, Styrhus ble bygd om og den fikk bl.a radar for første gang. Kapteinslugaren bak broa ble nå utsyrt med dusj, noe som var den første dusjen ombord. Bommen ble flyttet akterover

1949 – 1940
I denne perioden var den så langt vi vet stasjonert i Svolvær. Den ble senket i aprildagene i 1940 ved Fagernes kai i Narvik. Datoen er vi ikke helt sikre på, men det må ha vært like etter 19. april 1940. Den ble hevet av Norsk Bjergingskompani med bl.a bjergningsdamperen Jason. Etter dette skal den ha blitt slept til Harstad for reparasjon. Den ble etter dette satt i drift igjen.

1939 – 1914
Båten skal i denne perioden bl.a. ha vært stasjonert i Hammerfest. Den hadde da fart på den mest værharde kyststrekninga i Norge. I 1918 hadde den en grunnstøting i Trøndelag.

M/T Rødskjæl var på vei fra Hammerfest til Bergen når den grunnstøtte 9. desember på Kvennskjæret ved Vedø. De måtte vente på Bergingsbåt og det endte med at Rødskjæl kantret og lugarene akter og maskinrommet ble fylt med vann slik at akterskipet sank. Bergingsbåten Parat var den første bergingsbåten som kom til stede.

M/T ble bygd ved Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted  i 1914. Den var kontrahert av Norsk-Engelsk Mineralolieaktieselskab(NEMAK) forløperen til Norske Shell.

 
Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen